Skal vi følge statens regulativ for tjenestereiser kan vi regne med følgende overnattingsutgifter i våre utvalgte land:

Storbritannia: 1.300 per natt, 1.350 i London.Portugal: 1.150 per natt.Frankrike: 980 per natt, 1,440 i Paris.Spania: 750 per natt, 1.280 i Madrid og 1.300 i Barcelona.Italia: 1.100 per natt, 1.250 i Roma.Hellas: 1.230 per natt, 1.440 i Aten.Tyrkia: 1.250 per natt.USA: 1.420 per natt, 1.900 i New York.

Skal vi ta utgangspunkt i disse satsene vil det være tilnærmet umulig å få det til å lønne seg å reise på ferie fremfor å være hjemme, uansett hvor billig selve reisen er. Men det er verdt å merke seg at dette er prisnivåer som er basert på at man skal kunne bo på et hotell som holder hygieniske og visse trygghetsmessige standarder. Det betyr som regel høyklassehoteller, og i mer urolige områder betyr det at kun topphotellene holder mål, og dermed danner beregningsgrunnlaget for statens satser.

Budsjettovernatting

Dermed er det logisk å anta at den budsjettfokuserte turisten kan greie seg med langt enklere og billigere overnatting. Det er også riktig å anta at det er uproblematisk å skaffe seg billigere husrom de fleste steder. For eksempel kan du regne med at tyrkisk, gresk og portugisisk overnatting lar seg skaffe til beløp som ligger langt under den stipulerte prisen i reiseregulativet. Derfor tar vi med budsjettprisene som Lonely Planet opererer med i sine nettguider. Dette er fullt oppnåelige overnattingspriser per døgn i høysesong, og de er langt lavere enn statens satser. Merk at prisene som regel er høyere i storbyene.