- Jeg har alt jeg trenger her i femte. Hvorfor skulle jeg dra noen andre steder? sier mademoiselle de Macedo, filmregissør. Vi sitter i en nydelig Parisleilighet med hvitkalkete vegger, et tregulv som er mattslipt av tidens tann, åpne, mørke bærebjelker og hems med bibliotek - og jeg tror henne. Faktisk er jeg ikke helt sikker på om vi trenger å gå utendørs en gang.

Heldigvis skinner solen og vennlige, men ukjente bylyder smyger seg inn gjennom gluggene i veggen og lokker oss ut i gaten. Det er nesten til å miste pusten av. Vi ser til venstre og, bare et lite steinkast unna, ruger det mektige Panthéon som Ludvig XV, i ren dødsangst, lovet å reise til Sankt Genevièves ære hvis hun kom ham til hjelp på et sykeleie, en gang på 1700-tallet. Panthéon var opprinnelig tenkt å være en kirke, men er nå mausoleum for og minnesmerke over "store franske menn" som Voltaire, Jean-Jaques Rousseau, Émile Zola og Marie Curie.

Fra Panthéon, på en liten høyde over Paris er det mange veier å ta. Går du rett vest kommer du til Jardin du Luxembourg, en av Paris' vakreste grønne lunger. Videre gjennom Luxembourghagen kommer du til Montparnasse, som, når det kommer til stykket, har mer å by på enn en togstasjon og en kirkegård.