Toma bacalao sala’o, spis bacalao, stek den, kok den, nyt den. Det er hett her, baby!

I cubansk musikk vet man å hente frem de store superlativer for de små ting. Slik er det også på den cubanske musikkbaren, Sabor Cubano (Smak av Cuba, red. anm.) i den smale Gràcia-gaten. Den er på et størrelse med et pikeværelse. Det betyr ikke at det sent lørdag kveld ikke er plass til 300 karibiere, høye på musikk og rom, og ti forbausede europeere.

- Guau! hoier min bedre halvdel. – Den som ikke har vært her, har ikke vært i Barcelona.

Dresscoden for kvinner fordrer topper av typen lommetørklær festet på overkroppen med stropper og skjørter à makslengde 10-15 centimeter.

- Det minner kanskje litt om belter, konstaterer min smørblide bedre halvdel og ser på hvordan alt kjøttet truer med å velte ut av blusene.

- Ja, kjære, de glemte nok å ta på skjørtet, sier jeg.

… Menea su cuerpo de alla pa' aca, como le gusta que le vean - hun gynger kroppen frem og tilbake, som hun liker at man ser på henne…

Antrekk til tross: Jentene svarer nokså lite katolsk på guttas ublyge henvendelser med å riste på bryster og generøse karibiske hekker. De vibrerer. Ned i knestående. Opp igjen. Forfra og bakfra. Gutta vrikker, rister, spinner: Rundt drinkene, rundt i sin egen akse, og rundt jentene. Og de klarer ikke å stoppe.