Dyr(h)opplevelse

TORINO2006: Torino er for kostbart.Av Inge Mørland/Sjømannskirken

Når en saksofonversjon av ”Rudolf er rød på nesen” runger utover høytalerne for femte gang i hoppausen, slår tanken meg: Hva gjør jeg her?

Det er lørdagskveld i Pragelato og hopp, storbakke. Jeg står sammen med feststemte østerrikere, skuffede finner og et ungt australsk par på bryllupsreise. De nygifte fra Sydney bare smiler og ler. De har ingen landsmenn å juble for, de er her kun for the experience.

Men det er en kostbar opplevelse. Billettene til ståtribunen koster €110. 908 norske kroner! De dyreste sitteplassene selges for €170. Og når de norske hopperne ikke er helt med i gullkampen og pauseunderholdningen er saksofonmusikk, da blir prisen for moroa ekstra høy.

Stive billettpriser er nok også en av grunnene til den manglende entusiasmen fra lokalbefolkningen. Jeg tviler ikke på at ”passion lives her” til daglig, men jeg antar at de fleste ”vanlige folk” har leid ut alpehusene sine under OL. Og hvorfor ikke? Lommeboken bør være stor og god hvis du skal spandere et olympisk hopprenn på din familie. Så sant du ikke bare har barn under 2 år. De går gratis.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer