BARCELONA, SPANIA (DinSide): Toma! Vamos! Olé! Kom igjen, olé! Gjennom det nordspanske regnværet høres lyden av skudd. Takatak! Rundt et hjørne feier fem skjørt; røde, gule, rosa... I overkant av en halv million utvandrede andalusere er på vei til å feire sin Feria de Abril i miniatyr Barcelona, nesten 1.000 kilometer hjemmefra.

Langs stranden i bydelen Sant Adrià de Besòs er det satt opp flere rader telt. Noen pyntet med påmalte smijernsbalkonger og krukker med gardeniaer, slik man forestiller seg den andualusiske arkitekturen, andre med initialene til politiske partier som gjerne vil ha den tallrike andalusiske kolonienes stemmer. Det selges øredobber, hatter og billige kopier av sevillanske drakter og annet fesjåkrimskrams. Her er øl, vin skinker og frityrstekt blekksprut. - Maten her ikke god, sier katalanerne. - I Andalucía har de ikke like rike kulinariske tradisjoner som det vi har her i Katalonia. De er mer opptatt av drikkingen.

Det er el burro catalán - det katalanske eselet - som snakker. Eselet som med sine seks millioner innbyggere står for 22 prosent av Spanias totale eksport, som misliker tyrefekting og synes Spania utenfor Katalonias grenser, er den totale katastrofe. Og i år synes eselet at det har gått for langt: Her er for mye søppel, her er for mye musikk, her er for mye av alt.