SEVILLA, SPANIA (DinSide): I det jeg tar den første biten av restaurantlunsjen i byen jeg besøker, innser jeg at skribenten som har skrevet guiden som har anvist meg nettopp hit, var like trett som jeg. Han har satt seg på restauranten rett ved den berømte middelalderkirken. Han har satt seg ved det nærmeste bordet og bestilt en rett bestående av kyllingkroketter og to tomatbåter, et glass vin og betalt 100 kroner, nøyaktig det firedobbelte av hva som regnes for anstendig pris i dette sydenlandet.

På begynnelsen av 1900-tallet slo Argentina seg opp og de bedrestilte tok for seg av verden, Paris og New York. En av dem, en bon vivant fra en av Buenos Aires’ bedre familier dro til Paris. I bagasjen hadde han en ku; den skulle sikre ham god melk og godt smør under reisen og oppholdet. Selv har jeg bare en guidebokforfatter som gir blanke i mitt behov for godt smør og frisk melk.

Motivene hans kan være som følgende: 1. Han har hatt det fælt mens han har lett etter lunsjrestaurant, hatt det verre mens han spiste turistlunsjen, og unner leserne den samme opplevelsen. 2. Han har brukt så lang tid på å finne lunsjrestaurant at han ikke rakk deadline og måtte sende adressene som står trykket på kvitteringene til redaktøren for å få utbetalt honorarene sine. 3. Begge de foregående punktene.