- You are a very lucky man! Very lucky! Super-lucky!

Vi sitter i bilen til Kim, som driver UB Guesthouse i Ulan Bator, Mongolias hovedstad. Kim er en energisk sørkoreaner som har bodd i Mongolia i ti år. Han nærmest spytter ut ordene i en mitraljøse av en ordflom. Vi har nettopp vært på flyplassen og vært så heldige og plukke opp bagasje som ble glemt igjen etter landing. Å finne igjen glemt bagasje på flyplassen i UB er visstnok utenkelig.

- Tyver florerer i UB, sier Kim.

- Dere må være ekstremt forsiktige. Lommebøker kan forsvinne på et blunk. Legger dere fra dere bagasje kan hvem som helst stikke av med den.

Se bildene fra sykkelekspedisjonens opphold i Ulan Bator.

Vi aner ikke hvor heldige vi er, mener Kim. Inne i oss tenker vi at jo det gjør vi, siden veskene vi hadde glemt inneholdt viktig utstyr for turen som f.eks. datamaskin og satelittelefon. Uten hjelp fra Kim, som har kjørt oss ut sammen med en venn som tidligere har jobbet som sikkerhetsvakt ved flyplassen, ville vi aldri fått tilbake veskene. Ikke i en by hvor ingen snakker engelsk og vår eneste kontakt på lokalspråket foregår ved hjelp av en "Mongolian Phrasebook" som inneholder nyttige ord og uttrykk på mongolsk.