Grotesk glitter og glamour

Store filmkunstnere, ivrige paparazzifotografer og glamorøse stjerner - stylet til tennene. Vi har snakket med en tidligere festivalgjenger for å få et lite innblikk i hva som skjer bak kulissene under filmfestivalen i Cannes. Her er hennes historie:

Publisert
Sist oppdatert
Plakaten til årets filmfestival i Cannes.
Plakaten til årets filmfestival i Cannes. Vis mer

Grotesk glitter og glamour

  1. En kjappisguide til Cannes


- Til og med palmene i Cannes er slankere og mer grasiøse enn palmene på resten av Rivieraen. Jeg steg ut av bilen til en mild bris og en sterk duft av parfyme, aftershave og hårspray. Den skulle forfølge meg, forteller vår venninne. Her er hennes historie:

- Helt tilfeldig møtte jeg på en gammel bekjent, som i tillegg til å gjerne ville være skuespillerinne nå datet en av Frankrikes neste regissører (les: ung og lovende, og aldri så lite kjekk.) Vi hadde jobbet sammen før, og hun håpet på en rolle i min neste kortfilm.

Som kjæreste av le next big thing hadde hun visse fordeler kontra en hardt-arbeidende regissørstudent. Escada, D&G, Rykiel, Prada... designerne stod i kø for å kle henne. Men som en kanskje, muligens, potensiell arbeidsgiver hadde jeg en fordel.

Jeg ble, bokstavelig talt, smurt. Bokstavelig - fordi jeg ble tatt med til et velværesenter og dullet med i en times tid. Så kom L'Oreals utsendte og sminket meg, fikset håret mitt, og turen bar så til suiten dit alle klærene ble sendt. - Pretty Woman, eat your heart out!

Kvelden forløp akkurat slik den skulle. Vi gikk den røde løperen. Vi vinket til fotografer. Vi skålte i champagne, vi fikk invitasjoner til alle de riktige festene - og luftkysset alle de riktige menneskene. Dagen var ung og føttene såre da jeg endelig kunne krype opp i den store, myke hotellsengen.

De blødende hælers by

Dagen derpå var det tid for fotbad og rensing av flerfoldige vannblemmer. De små, trofaste, hadde det ikke så bra. Men etter rensing og plastring og noen få timers hvile er det på'n igjen. Etter å ha skvist føttene inn i et par smekre killer-heels og lurt kroppen inn i et ørlite nummer fra Escada bar det mot promenaden og kinoen for den neste visningen.

Jeg møter på en billedregissør jeg har jobbet med før, mwah-mwah, og vi bestemmer oss for å forsere løperen sammen. Jeg tar et godt tak i armen hans, for å fjerne litt av vekten fra mine lidende hæler, men i det jeg nærmer meg folkemengden, og festivalpass og billetter får oss på den riktige siden av barrièren, skjer det noe. Det flasher i blitslamper, det vinkes, det ropes og det jubles. Kanskje er jeg høy på parfymedunst, kanskje er det champagneflasken 20th Century Fox sendte oss.

De røde løperne har sin misjon.
De røde løperne har sin misjon. Vis mer


Uansett - i cirka fem minutter er vi konge og dronning av den røde løperen. De første fem vaklende stegene tar jeg et slags hensyn til verkende føtter og veskende vannblemmer. Så slår de meg. De røde løperne. Jeg biter tennene sammen, smiler, vinker - og spankulerer opp løperen for harde livet. Dette går jo lett som bare det.

mesdames møter jeg en tapper førstereiser. Noe uelegant kaster hun en langstrakt solbrun legg opp i vasken for å vaske vekk litt størknet blod fra hælen.

- Håper ikke noen la merke til det, hvisker hun.
- Det går nok bra, sier jeg. - Løperne er jo røde.

Så klart de er røde. Og heldigvis er de strategisk plassert overalt vi beveger oss de neste dagene - i de blødende hælers by.

Les mer:
En kjappisguide til Cannes

Ekstern lenke:
www.festival-cannes.org

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer