Dubrovnik er en av de absolutte gullstedene i Middelhavet, og en av Kroatias viktigste attraksjoner. Landet som i år har fått sin Syden-renessanse har en befolkning på omtrendt samme antall som Norge, og landets vugge sies å ligge i nettopp Dubrovnik, den historiske byen helt syd i landet med omkring 55.000 innbyggere.

Urolig historie

Dubrovnik ble grunnlagt i første halvdel av 600-tallet av en gruppe flykninger fra Cavtat (eller Epidarus som det het da). De bosette seg på en øy som de kalte Laus. Ved foten av fjellet på motsatt side, Srd, utviklet de bosettingen under navnet Dubrovnik (navnet stammer fra ordet "dubrava" som er et slags eiketre - et treslag som tidligere omkranset byen). Kanalen som skilte bosettingene ble fylt på 1100-tallet, og er nåværende Stradun. Siden den gang har bosettingene vært en by.

1100-tallet var også en urolig tid, og murene ble reist rundt gamlebyen som et vern mot fiender - arabere, venezianere, makedoniere og serbere - som alle ville innta Dubrovnik. Sjøfart og handel dannet grunnlaget for en velstående by, og 14- og 1500-tallet var Dubrovinks gullalder, da byen ble selvstendig republikk med eget styre, egen valuta og eget flagg. Byen ble hardt skadd av jordskjelv i 1667. Senere falt republikken for Napoleon i 1808, og ble i 1815 en del av Dalmatia og Kroatia.