Jeg, en usynlig gjest!

Restauranter sommerstid er ikke som restauranter ellers om året.

Publisert
Sist oppdatert

KOMMENTAR: Jeg har tenkt å være litt sur nå. For ikke nok med at det har vært en ganske sjaber sommer så langt, men jeg har virkelig fått nok. Nok av dårlig service ... vi får starte med starten:

Sulten 1

I slutten av mai var det vakkert vær. Jeg fikk familiebesøk og tenkte at dette er en perfekt anledning til å vise frem Oslo fra en av byens beste sider, nemlig sjøsiden. Som så veldig mange andre drar vi strake veien til bølgeskvulpet ved Aker Brygge, byens sommerstue. Her kryr det av sultne besøkende, og romslige restauranter. Vi finner oss et utebord innerst i hjørnet på en restaurant som stadig får skryt i hovedstadspressen for fin mat. Vi har spist her før, rundt påsketider, og var den gang storfornøyde med både mat og service. Safe bet, tenkte vi. Oj, så feil vi tok.

Kanskje burde vi tatt signalet idet vi så ansiktene til gjestene ved nabobordet. Geipen hang, og de satt der uten verken vått eller tørt. Det hadde de gjort en hel halvtime skjønte vi etterhvert. Så uheldige var ikke vi, men vi skjønner raskt at vi nok slekter på Harry Potter. Du har hørt om trollmannslærlingen som blant annet besitter en usynlighetskappe? Kelnerne stryker forbi uten å verdige oss et blikk, selv om de bør vite at vi er her. Vi er verken spesielt små, eller eiere av usynlighetskapper. Og dessuten så har restaurantens travle hovmester vist oss vei til bordet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer