Denne vesle byen strekker seg utover en liten halvøy som er så flat at det virker som om bølgene nårsomhelst kan gripe fatt i bebyggelsen og dens beboere. Gatene og husene er værbitte, og mennene tøffe etter et langt liv med fiske. I hjertet av landsbyen finner man kvinnene samlet rundt de gamle steinkummene der de sladrer og vasker klær akkurat som i gamle dager. Stedet er blottet for turister, og fullt av maritime stilleben som er vakre uten at noen har ment å pynte eller dekorere. Det er noe med denne utilsiktede estetikken som gjør La Isleta del Moro til et sted der tankene får rom til å strekke ut.
