Som de fleste har fått med seg, må nå også spedbarn vifte med eget pass når de skal ut i den store verden. Tiden da de helt små og mellomstore kunne skrives inn i foreldrenes pass er altså definitivt forbi.

Det er mulig ordningen har gode grunner for seg. Vi skal faktisk ikke se bort fra at denne passordningen alene har hindret etableringen av ett ti-talls sovende terroristceller i vårt landstrakte land. Og det er jo ikke å forakte.

Likevel. Når du står småsvettende i passkøen med en hysterisk unge på armen og får beskjed om å ta enda et bilde; denne gang med åpne øyer på poden, ja da føles det ikke akkurat fornuftig.

La oss likevel forutsette at et pass er nødvendig for å dokumentere at dette faktisk er ditt barn.

Spesielle kjennetegn?

På den store passdagen hadde vår datter nettopp rundet 5 uker, og som pliktoppfyllende foreldre besvarte vi selvsagt spørsmålene om lengde, hårfarge, og spesielle kjennetegn etter beste evne.

Skal vi se: Bollekinn, valker på lårene, smilehull, og spredte hårtjafser? Tja, det er jo bare nødt til å være vår baby. Da er det ikke annet å gjøre enn å le, når man ser at pass for de mellom null og fem skal være gyldig i to år.