På forhånd hadde jeg blitt fortalt at i Montenegro er tempoet et helt annet enn i Kroatia. Ikke at det virker som om kroater er et spesielt stresset folkeslag, men montenegrinere (ja, det er det de kalles), tar livet rolig. Svært rolig. Og det er en slik stemning du trenger når du har ferie, ikke sant?

Lille Montenegro faller litt i skyggen av sitt naboland i nord, Kroatia. Mens Kroatias turistsektor har vokst som som en rakett siden krigen endte i 1995, har det ikke helt tatt av i Montenegro ennå.

Et liv i hvilepuls

Det er tidlig formiddag i Dubrovnik da jeg setter meg i bussen som har badebyen Budva i Montenegro som mål. Ikke langt over grensen til Kroatia stopper bussen i den lille byen Risan for et toalettbesøk på et hotell som hadde sine glansdager på 50-60-tallet. Det er så herlig kommunistretro at det faktisk er ganske stilig for oss som ikke har opplevd regimet på kroppen.

Det er lett å se for seg hvordan jugoslaviske familier trasket rundt i den mørke resepsjonen på vei inn til lunsjrestauranten for å spise buffetmat ved respatexbordene. Toalettet er nydelig dekorert med mørkebrune fliser i et sennepsgult grafisk mønster. I trimrommet står et par slitne ergometersykler som nok har overlevd et par tusen badebukserumper. Hotellet er faktisk fortsatt åpent for gjester, men det er nok ikke her du vil bo hvis du skal feriere i Montenegro.