Selv hadde jeg ingen god forklaring, så jeg tok heisen opp de 56 etasjene i Montparnasse-tårnet. Heisturen koster riktignok 8 euro (cirka 69 kroner), men det er absolutt verdt prisen for å slippe å gå alle de tusenogørten trappetrinnene.

Oppe i 56. etasje kan man se utover hele Paris, gjennom trygge glassruter. En liten kafé ved heisdørene serverer lett lunch, og en større mer eksklusiv restaurant frister med enda lekrere restaurant - og enda bedre utsikt fra bordene. Jeg bestemmer meg for å trosse alle antydninger til vertigo eller høydeskrekk - og gå opp de tre siste trappene til takterrassen.

Vel oppe på taket skjønte for første gang hvordan Leonardo di Caprios rollefigur følte det da han stod i baugen på Titanic og ropte "I'm on top of the world!". Det klassisk klissete klisjéropet virket plutselig helt riktig. Jeg forstod alt. (Erm.)

Heldigvis var jeg ikke alene, så jeg ble bespart den pinlige opplevelsen. Her, på Paris' tak, får man virkelig følelsen av å være på toppen av verden. På den ene siden troner Eiffeltårnet - og bak den skyskraperne i Défense, businessdistriktet. Rett frem ligger Sacre Coeur, hellig og hvit på toppen av Montrmartre, og foran der kan jeg skimte både Louvre, Triumfbuen og place la Concorde.