BARCELONA, SPANIA (DinSide): Jeg ble ranet for tre dager siden og politiet har invitert til fotokonfrontasjon på kontoret: det gir assosiasjoner til Hamar lensmannskontor anno 1975 og østtysk sosialrealistisk film; en skrivemaskin i ett hjørne, linoleum på gulvet og svingstoler i mosegrønt ulltrekk. I hyllene står det brune, røde og blå ringpermer med bilder. Min tyv er cirka 35 år og jeg får forelagt en perm med banditter født 1968. Fyrene minner om hannkatter i slagsmål. En har avrevet øre. Den neste har nesen brukket på tre steder. Den tredje har et oppflerret kinn. Den fjerde har alle tre dyder. Alle er de svartmussede. Selv mammaene vil angre på at de satte de avbildede podene til verden. Etter å ha studert herrene uten å lykkes i å gjenkjenne noen av dem, tar jeg den nye vesken - den forrige gikk med i ranet - og gjør meg klar til å gå.

- Å nei, señora, her er en perm til, sier politikvinnen.

Og her er det ytterligere 100 nye herrer. Og etter den kolleksjonen med utvalgte kriminelle herrer, kommer det nok en ringperm på bordet.

Ute i det trange, grå og regnvåte smuget lukter det fisk, duemøkk og kakerlakk-kverk. Det slår det meg at byen er tuftet på øksemordere, pederaster og lommetjuver: i permene var det et utvalg av byens kriminelle, kategori spanske menn født cirka 1968. De utgjør omkring 400 personer, altså 8,9 promille av byens totale innbyggertall som p.t. er på 4,5 millioner med stort og smått. Menn født før og etter 1968 er ikke med, heller ikke menn med arabisk, afrikansk eller kaukasisk utseende. Videre er det grunn til å anta at årgang 1968 ikke var mer kriminelle enn tidligere eller senere årganger. Og at 8,9 promille av den mannlige befolkningen av arabisk, pakistansk og puertoricansk herkomst også har fått bildet sitt i politiets fotoalbum. Og så må man ikke glemme alle de som ble født så sent som 1985 eller de som ennå ikke har blitt fersket med tjuvegods og utslåtte tenner. For ikke snakke om kvinnene.