Råning er en viktig sosial aktivitet og kultur i mange norske bygdemiljøer. Rånerne kjennes som oftest igjen på kjøretøyet, og er en relativt uorganisert gruppe yngre mennesker. Det skal likevel ikke mer enn én SMS til for å samle 300 av dem på noen timer.

Så harry at det er sjarmerende

- Jeg var i utkanten av Trondheim i går, og da møtte det opp over 300 rånere etter jeg hadde meldt min ankomst, sier Elin B. Svendsen.

Hun er redaktør i Norges eneste dedikerte råneblad, Råner'n, og for tiden reiser hun rundt på sin årlige turné for å oppsøke nye rånesteder i norske byer og bygder.

Bygger gigantbro Danmark-Tyskland

- Det er veldig enkelt å samle rånerne. Kjenner du en av dem på et sted, så begynner det ofte med en tekstmelding. Når vi har samlet oss, så går det som oftest i prat og jug om biler og alle koser seg. Det er så harry at det blir sjarmerende, og ikke som så mange tror; at rånere er synonymt med grisekjøring.

Svendsen mener likevel det er for lite tilbud til rånere og deres gummisviende interesser i distriktene.

- Det er ofte mer grisekjøring der det ikke er noen tilbud om kjøring på bane. Seriøse rånere liker å gi gass, men under kontrollerte forhold, sier hun.