Rettferdig byttehandel

SKRÅBLIKK: Gull for jordbær er en etisk forsvarlig handel.

Inga Holst

Journalist, DinSide Foto: Karoline Brubæk
Inga Holst

Journalist, DinSide Foto: Karoline Brubæk Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BARCELONA, SPANIA (DinSide): Min bedre halvdel har gitt meg et gullarmbånd. Til gjengjeld lager jeg frokost. Det er en rettferdig handel. Han skal få jordbær, fylte croissanter, juice og kaffe.

Sola skinner bekymringsløst i den smale gaten. Duehannen bruser virilt med fjærene og vralter dorskt etter maken; han har all verdens med tid, ja, hele våren, på å nedlegge sin fru og kanskje også venninnene. Doña Mercedes og Doña Pilar har begge knestrømper og trillebager, og også de har hele våren på seg for å gjøre unna handelen til dagens middag. De skal blant annet til Rajas fruktforretning. I fruktforretningen herjer fruene den indiske sikhen med handlelister lange som synderegisteret: De skal ha to og et halvt kilo plommetomater, tre kilo vårløk, persille og koriander til suppen, fersken og kanaribananer, man er på diett må vite. Raja er en tålmodig herre, og venter parat ved vekten. Han veier nøyaktig, fyller på og trekker fra, slik at den ønskede vekten blir på grammet korrekt. Señoraene roter i portemoneene og opp kommer noen pesetas. Deretter får herr Raja telefon fra grossereren og Raja fremlegger sin ordrer. Ja, kålen til 30 centimo kiloen, den samme som i går, fem kasser med klementiner fra Valencia - de er på tilbud - og de varmeste ønsker om en trivelig dag. Det har begynt å skye over i det jeg får lagt frem mitt ønske:

- Et halvt kilo jordbær, får jeg fremlagt for Señor Raya. - Men kun de modne.

Vinhandleren har gatens beste utvalg av saft og syltetøy fra de omkringliggende bygder, og hos ham går det alltid livlig for seg. Han liker både mora og dattera.

- Gift deg med og vær sammen med meg i butikken, sier den trinne innehaveren.

- Jeg kommer når jeg blir voksen. Hvis jeg drar nå kommer mamma til å gråte, svarer den tre år gamle piken.

- Er hun ikke en vidunderlig liten sak, ler han ned i leopardutringningen til moren.

ILLUSTRASJONSFOTO: Ingen hast.
ILLUSTRASJONSFOTO: Ingen hast. Vis mer


Bak moren og datteren, er det lang kø. I en norsk bank ville man anslå ventetiden til 22 minutter.

På bakeriet slenger sjokoladeruller og nystekt brød ut uforskammede dufter; det vesle bakeriet er smekkfullt, og det er alle de andre fire bakeriene som ligger i samme gate. De andalusiske veiarbeiderne vil ikke bestemme seg for om de vil ha brød fylt med skinke eller ost eller spekepølse til frokost.

- Hva anbefaler De, kjære, spør de den velfødde bakerdatteren. - Jeg tar det De anbefaler.

- De er like gode. Hva med kokt skinke og ost, foreslår hun.

Forent over kokt skinke og ost, pakker hun møysommelig inn smørbrødet. Folie, servietter, en pose til å bære det i, samt en oversikt over ukens smørbrød. Deretter skal arbeiderne bestemme seg for juice. - Hva synes De, frøken, fersken eller skogsbær? flirer de bredt til en ungpike i trengselen.

Min halve appelsin fryder seg. Croissantene velter over i skålen, jordbærene strutter, kaffen har fått to teskjeer sukker. Det er allerede langt på dag. Regnskapet går i perfekt balanse; i denne dagens frokost er det nedlagt tre timers arbeid, og med ytterligere to frokoster vil arbeidet tilsvare verdien av et armbånd. Men hvem tenker vel på slikt? Livet varer fire dager, sier spanjolene og legger til: Men du verden, man har da ingen hast.

Flere skråblikk:
Mordere, pederaster og lommetjuver
Du får som fortjent
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Caviar, baby


Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer