I Uluru-Kata Tjuta nasjonalpark i Nordterritoriet i det sentrale Australia, ligger den hellige sandsteinsformasjonen Ayers Rock.

Den har i mange år vært et populært reisemål for turister som har tatt seg opp til toppen av klippen for å nyte utsikten mot den mektige, australske villmarka.

Men i 2019 valgte australske myndigheter å stenge klippen for turisme etter et krav fra Anangufolket, som i 1985 vant eiendomsretten til klippen. Urbefolkningen kaller den «Uluru» og den er ansett som hellig.

Et år seinere ble Ayers Rock fjernet fra Google Street View.

I dag er det ingen ting som hindrer deg i å nyte synet av den ikoniske klippeformasjonen som skifter farge etter solas stilling, så lenge du lar klatrestøvlene bli igjen hjemme.

Men Ayers Rock er ikke det eneste stedet i verden der det i beste fall bare er lov å se på avstand.

Stenger etter dødsfall

Surtsey (Island)

I november 1963 ble havet utenfor sørkysten av sagaøya rystet av et vulkanutbrudd som startet 130 meter under overflaten. Fire år seinere var utbruddet over, og Surtsey var «født».

Den vulkanske øya utgjør Islands sørligste punkt og har fått navnet sitt etter ildens hersker Surt fra den norrøne mytologien. I dag er den en av verdens yngste øyer.

I løpet av åra siden vulkanutbruddet stanset i 1967, har vind og bølger erodert den ned til dagens 1,4 kvadratkilometer.

Selv om øya fremdeles minker i størrelse, vil den likevel trolig bestå i mange hundre år før den blir helt erodert vekk.

Totalt har det blitt funnet minst 60 plantearter på Surtsey, halvparten av disse har klart å etablere seg på permanent basis. Den er i dag hjem for fuglearter som lunde, men Surtsey benyttes også til mellomlanding for trekkfugler.

Enn så lenge er det forbudt å reise hit ettersom Surtsey brukes bare til vitenskapelig forskning. Målet er å observere hvordan økosystemer utvikler seg uten menneskelig innblanding.

Tilbyr hus - helt gratis

Ilha da Queimada Grande (Brasil)

Cirka 33 kilometer utenfor den brasilianske delstaten São Paulo, ligger det en grønn øy. Ilha da Queimada Grande kalles «Slangeøya» på folkemunne, og her er det rett og slett livsfarlig å oppholde seg.

Øya er bosted for opptil 4 000 slanger av arten Bothrops insularis som finnes bare på denne øya. Det spesielle med denne arten, er at den har en gift som er tre til fem ganger sterkere sammenliknet med slangene på fastlandet.

Giften skal være så sterk at den kan etse om den kommer i kontakt med menneskehud.

Det ligger et fyr på øya som i dag er automatisert. Brasils marine vokter øya kontinuerlig og de eneste som slipper forbi for å sette sin fot der, er forskere og de «heldig» utvalgte som vedlikeholder fyret en gang i året.

- Feil navn i over 100 år

Lascaux (Frankrike)

En septemberdag i 1940 var fire gutter ute på tur i skogen ved godset Lasquax i Dordogne i Sørvest-Frankrike. Ved foten av et veltet eiketre oppdaget de noe som viste seg å være ei hule.

Utstyrt med en lampe gikk de inn i mørket og fant noe intet menneske hadde sett på over 15 000 år.

Det guttene hadde funnet, var en grotte som besto av en sal med tverrgalleri der vegger og tak var dekket med utsøkte veggmalerier.

De omkring 800 maleriene viser blant annet hester, okser og hjortedyr, neshorn, villgeiter, menneskeskikkelser og en skapning som minner om en enhjørning.

Guttenes lærer kontaktet landets ledende forsker innen forhistorie som erklærte maleriene som ekte. Noen av tegningene er bare risset inn, andre er malt med svart, rød oker eller fiolett.

Det såkalte «okserommet» er karakterisert som «den eldre steinalders sixtinske kapell».

Etter krigen ble hulen åpnet for turisme, men i 1963 ble den stengt da det viste seg at bildene hadde tatt skade av daglige besøkende. I dag er det strengt forbudt å besøke hulen som er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

I 1983 ble det åpnet en tilnærmet nøyaktig kopi kalt Lasquax II.

Populær turistattraksjon rasert

Poveglia (Italia)

Mellom Venezia og Lido i Venezialagunen ligger øya Poveglia hvis særdeles gufne historie gjør den til et sted du ikke vil bli etterlatt.

I antikken ble tusenvis av ofre for pesten isolert her for å dø, og det samme gjentok seg da svartedauden herjet som verst.

160 000 forviste mennesker skal ha dødd på øya gjennom historien og ikke overraskende sier mange det spøker her. Men det stopper ikke der.

I 1922 ble det av alle ting bygget et psykiatrisk sykehus på øya og flere pasienter skal ha sett gjenferd etter pestofrene.

Overlegen, som hadde en forkjærlighet for brutale lobotomeringer og medisinske eksperimenter, skal selv ha sett gjenferd og hoppet utfor tårnet.

I dag benyttes øya til vinranker og er ikke åpen for turister. Men en båttur rundt burde holde mer enn nok.

Turist kastet ut etter toppløs-blemme

North Sentinel Island (Bengalbukta)

Dypt inne i Bengalbukta, et sted mellom Indonesia og India, ligger det ei lita øy som heter North Sentinel Island.

Den er avskjermet av et omkransende korallrev og er kanskje den siste virkelig hemmelighetsfulle øya på kloden vår.

Under det tette løvtaket som dekker det meste av den 72 kvadratkilometer store øya, lever det nemlig en stamme som nekter all form for kontakt med omverden. Vi vet nærmest ingenting om menneskene som bor der. Som for eksempel hvilket språk de snakker, hva de kaller seg selv eller hvor mange de faktisk er.

Stammefolket kalles sentinelesere og det spekuleres i om de kan ha levd der så lenge som i 65 000 år.

Stammen er svært fiendtlig mot alle som nærmer seg, og det er strenge regler for i det hele tatt nærme seg øya.

I 2006 ble to indiske fiskere drept da de drev i land. Da et redningshelikopter forsøkte hente likene, stormet stammefolket til og pepret dem med piler og spyd.

I 2018 ble den amerikanske eventyreren og misjonæren John Allen Chau drept da han tok seg i land.

Her har det aldri vært corona

Vår Frue Maria av Zion-katedralen (Etiopia)

Det første mange av oss umiddelbart tenker på om noen nevner «Paktens ark», er Spielberg-eventyret «Jakten på den forsvunne skatten» med Harrison Ford i rollen som Indiana Jones.

Her ser vi i filmens siste scene den sagnomsuste, bibelske kisten med restene av de ti bud bli pakket ned i en trekasse. Deretter plasseres den i et enormt lagerbygg, gjemt for resten av verden. Men visste du at Paktens ark ikke bare er ren filmfantasi?

Paktens ark, også kalt paktkisten, er beskrevet i Den hebraiske Bibelen og skal ha vært bygget på ordre av Moses, visstnok etter detaljerte instrukser fra herren. Siden babylonernes inntog i Jerusalem i 587 f.kr, har den vært sporløst borte.

Eller har den det?

På listen over mulige teorier for hvor det ble av paktkisten, finner vi Den etiopisk-ortodokse kirke som hevder å være i besittelse av arken. Angivelig oppbevares den i et kapell ved Vår Frue Maria av Zion-katedralen i Aksum erkebispedømme i Etiopias gamle hovedstad Aksum.

Dessverre slipper ingen av oss lekfolk inn i kapellet – ikke engang historikere eller forskere.

Dermed er det ingen som vet om dette faktisk stemmer eller ikke. Det privilegiet er utelukkende forbeholdt arkens «vokter».

Klamrer seg til ødelagt glassbru

Ise Jingū (Japan)

Det tidligere keiserriket Japan kan by på utallige shintohelligdommer, reist til ære for guddommer eller «hellige» personer. De eldste skriver seg tilbake til 600-tallet og i dag er de som oftest fylt med statuer, malerier og malerier som assosieres med mirakler, visjoner eller åndeverdenen.

Shintotempelet Ise Jingū ble oppført i år 4 f.Kr. og ligger i byen Ise i prefekturet Mie. Det ble reist for å hedre Amaterasu, gudinnen for sola og universet, og er i dag ansett som et av de viktigste stedene for shintoismen. Tempelkomplekset består av en rekke mindre templer som er sentrert rundt hovedtemplene Naikū og Gekū.

Hvert 20. år blir imidlertid Ise Jingū gjenstand for en tradisjon som strekker seg 1300 år tilbake i tid. Da kommer lokalbefolkningen hit og river helligdommen fra hverandre. Deretter rekonstrueres den igjen for hånd.

Dette gjøres for å følge shinto-tanken om død og gjenfødelse. Neste gang dette skjer, er i 2033.

Men hvis du kunne tenke deg å gå inn og kanskje kjenne en indre, åndelig ro, så kan du bare glemme det. Her får nemlig bare medlemmer av den japanske keiserfamilien sette sin fot. Selv ypperstepresten eller -prestinnen må komme fra keiserhuset.

Kritiseres av Amnesty: - Veldig alvorlig

Heard (Australia)

Plassert mellom Madagaskar og Antarktis, er dette et av de mest avsidesliggende stedene på kloden. Heard har tilhørt Australia siden den ble overført fra britene i 1947 og ligger omkring 4100 kilometer sørvest for Perth i Vest-Australia.

Heard inngår i samme øygruppe som de små og steinete McDonald-øyene. Landskapet domineres av aktive vulkaner - de eneste som finnes på australsk territorium.

Med sine majestetiske 2745 meter over havet, er det vulkanske fjellmassivet Big Ben Australias største fjell.

Det er flere grunner til hvorfor Heard er stengt for offentligheten. Øya er kjent for dårlige værforhold, den er for avsidesliggende til å være et trygt reisemål, og vulkanen Mawson Peak på toppen av Big Ben er fremdeles aktiv.

En annen viktig faktor er det sjeldent intakte økosystemet på øya. Heard er i dag hjem for store sjøfuglkolonier, keiserpingviner, pelssel og sørlig sjøelefant.

Trodde de reddet en hund

Pravcicka Brana (Tsjekkia)

Det bøhmiske Sveits er et eventyraktig naturområde nordvest i Tsjekkia som trygt må sies å være en av Europas mest bevarte villmarkskatter. I Böhmen nasjonalpark vandrer du over rislende bekker og forbi vakre fossefall i dypgrønne, frodige skoger.

Det er også her du finner Europas største naturbru: Pravcicka brana.

Naturbru er fjellformasjoner som gjennom millioner av år er blitt formet av geologisk aktivitet. Og den bemerkelsesverdige Pravcicka brana er i en klasse for seg.

Sandsteinsformasjonen setter sitt preg på landskapet med en spennvidde på 26,5 meter og høyde på 16 meter. På det meste er brua 8 meter bred.

Frem til 1982 kunne du vandre over til den andre siden av brua, men fottrafikken forårsaket økt erosjon. For å kunne verne om det vakre landemerket, er det forbudt å gå ut på Pravcicka brana.

Men du kan jo fremdeles nyte synet av den fra avstand.

- Kan minske sjansen for hjertesykdom

Bhangarh-fortet (India)

Teknisk sett er det ikke forbudt å besøke Bhangarh-fortet i den indiske delstaten Rajahstan. Det ble bygget omkring 1631 av Man Singh den første som en gave til sin sønn Madho Singh den første.

Her kan du vandre gjennom ruinene av det som en gang var templer, palasser og herskapsbolig.

Men det er bare så lenge det er dagslys på himmelen. Fra solnedgang til soloppgang er det strengt forbudt å sette sin fot her.

Fortet er nemlig erklært som et hjemsøkt sted av indiske myndigheter. Her skal det etter sigende vandre hvileløse ånder etter mørkets frambrudd, og det fortelles om merkelige lyder, stemmer og skrik i natta.

Det sies også at de som forsøker trosse forbudet og besøker fortet om natta, ikke er blitt sett igjen eller har mistet livet på tragisk vis like etter.

Mars-bilde skaper romvesen-teorier

Bouvetøya (Norge)

Visste du at verdens mest avsidesliggende ubebodde øy er norsk?

Øya er oppkalt etter franskmannen Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier som oppdaget den i 1739. I 1927 ble den annektert for Norge og tre år senere ble Bouvetøya bekreftet som norsk biland, til tross for britenes protester.

Bouvetøya ligger i Sør-Atlanteren og det er 1600 kilometer til ubebodde Gough Island som er nærmeste land. For å komme til fastland, må man reise 1700 kilometer mot sør til Dronning Mauds Land i Antarktis.

Med tanke på plasseringen så sier det seg selv at vi ikke akkurat snakker tropisk paradis. Bouvetøya er en vulkansk øy, hvor omkring 89% av arealet er dekkes av isbreer som går rett ut i havet.

Siden øya er omgitt av bratte klipper, er det vanskelig å komme i land her. Men så er det også strenge restriksjoner på å få sette sin fot på øya:

Siden 2005 skal all ferdsel og opphold utelukkende skje i forbindelse med miljøovervåkingsvirksomhet som er godkjent på forhånd av Norsk Polarinstitutt.

I 1971 ble øya erklært som naturreservat. Alt dyrelivet, inkludert fuglereir og -egg, er totalfredet året rundt. Det er strengt forbudt å ta med seg hunder hit, og med unntak av vanlig ferdsel er øyas planteliv fredet mot alle skader.

Visste du forresten også at Bouvetøya har figurert som slagmark for to av filmhistoriens mest populære og fryktede, utenomjordiske monstre?

I filmen «Alien vs. Predator» (2004) er handlingen lagt til «Bouvetoya Island», men ikke overraskende er det kun navnet og klimaet som stemmer overens med virkeligheten. Filmen nevner heller ikke med et ord at Bouvetøya er norsk territorium.