Lene Heiberg skal bruke ett år på å reise jorden rundt. Du kan følge hennes reise og opplevelser på DinSide Reise. Klikk her for å lese Lenes presentasjon av seg selv, tips for andre som planlegger en jorden rundt-reise, og beskrivelse av reiseruten.
Xela, Guatemala
Takk for at dere sendte meg til Guatemala! Jeg valgte det første og beste stedet med et navn jeg kunne uttale, Xela (Tsjeila), og så passet det bra at det gikk en direkte minibuss mellom San Christobal og Xela. Jeg betalte 40 dollar for å slippe å tenke sjæl... Vi hadde en liten episode på grensen, da noen jenter nektet å betale 30 pesos til de korrupte grensevaktene, men jeg betalte etter å ha prøvd meg på et forsiktig "No?".
Skroll ned for mer.
Xela er ikke det mest spennende stedet ... Men til gjengjeld er det et ypperlig sted for å pusse på spansken. Byen flommer over av språkskoler, det er bare å velge og vrake, eller for de late, ta den første og beste skolen man får anbefalt. Jeg havnet på Eurekaskolen, beleielig plassert 20 meter unna Parque Central. For 120 dollar per uke får jeg seks timers privatundervisning, kost og losij hos en famile og fem timer gratis internett. Jeg fikk det jeg betalte for, rommet mitt består av en seng. Badet deler jeg med et uvisst antall guatemalske studenter som bor på dorms her. Og maten- vel jeg betaler heller 20 kroner for en middag ute. Men mi maestra er kjempeflink og hyggelig, så det er verdt det.
Det nærmer seg valg her i Guatemala, og valgkampen er intens! Det er mange kandidater som kjemper om stemmene, og strategien synes å være: hvis vi spiller høyere musikk enn de andre, vinner vi valget! Den 15. feires nasjonaldagen, og i dag så jeg et opptog med små skolebarn i 5-års alderen som krevde sine rettigheter etter FN's barnekonvensjon.
Javel da, Salsa!
I lunsjen tar jeg salsatimer hos en fyr i Pasaje Colonial. Språkskolen tilbyr gratis timer to ganger i uka, og det er visstnok også gratis undervisning på en danseclub, La Fratta. Jeg betaler med glede 50 kroner for den luksusen å få øve meg uten tilskuere, la oss si det sånn, vi ler mer enn vi danser - jeg suger! Ny time i morgen! Dessuten trenger jeg trimmen, det er så kaldt her at jeg går fra restaurant til cafe til bar. Utelivet her i Xela er heller kjipt, alle turistene samler seg på bar Tecun, og ellers går det i salsa, salsa og en club kalt Hekticsh, som jeg har lett etter i fire dager nå. Xela ser ut som et spindelvev på kartet, og hvem fikk den geniale ideen å kalle gatene Avienda 1, Calle 1 og Diagonal 1 osv.?!
Dr. Livingstone, I presume?
Etter en anstrengende uke med skole fra klokken åtte om morgenen, og null festing, drar jeg videre til kysten på lørdag. Jeg valgte Livingston fordi jeg er drittlei av å fryse, trodde aldri jeg skulle si det, men jeg savner heten i Havana. Dessuten er Livingston det beste stedet for å oppleve Garifunakulturen uten å dra inn i Belize. Fordelen er at på denne siden av grensen er alt mye billigere.
Godt nytt år!
Torsdag 11.september startet det nye året ifølge mayaens kalender, og jeg ble invitert til en seremoni for å be om tilgivelse for det gamle året og be om velsignelser for det nye. Det merkeligste med hele seremonien var mayapresten, Ryan fra Irland! Før seremonien startet var han en kjederøykende ire, under seremonien ble han en messende prest som drev ut sykdom med en velsignet kvast med urter. I tillegg til å feire det nye året, ba vi for en guatemaler som skulle ut på en lang reise. Det hele startet med at presten tegnet opp en hellig sirkel med forskjellige urter og kullbiter, deretter tente han lys i forskjellige farger som symboliserte de fire himmelretningene og himmelen og jorden. Etter at alle hadde kysset moder jord, begynte presten å messe for å få gudenes oppmerksomhet og vi ofret til bålet. Det endte med at vi delte brød og drakk en flytende guffe som bare kan beskrives som utvannet maistortilla.
