Flyet fra Valencia til Moss/Rygge var ganske fullt, og som vanlig var det tilløp til kaos i køen for ombordstigning. Slik blir det når passasjerene ikke får tildelt seter, og alle stresser i vei for å komme raskest mulig ombord.

Da jeg kom frem til skranken der pass og boardingkort ble sjekket en siste gang før vi kunne gå ombord, så jeg en ganske hissig Ryanair-dame som omtrent ropte:

"If it doesn't fit, you have to pay!"

Ved siden av henne sto en dame som fortvilet prøvde å presse kabinkofferten sin ned i stativet som måler at håndbagasjen ikke overskrider Ryanairs maksimalmål. Det så dårlig ut. Lokket på kabinkofferten bulte såpass mye at uansett hvor mye den stakkars damen presset, så fikk hun den ikke ned i stativet.

Se hvor mye han får plass til i en liten kabinkoffert!

Da jeg passerte så jeg at venninnen hennes trådte til, og at de begynte å omorganisere koffertene sine og flytte ting fra den fullstappede kabinkofferten til den fortvilte damen og over til venninnens.

Et øyeblikk var jeg redd for at flyvertinnen skulle huke tak i meg også. Min kabinkoffert var riktignok mindre enn målet, men siden den også var ganske fullstappet, var jeg usikker på om den ville være smal nok til å få plass i stativet dersom jeg også ble kontrollert. Det gikk heldigvis bra, hun stoppet meg ikke.