I Gibraltar koster en kartong med røyk mellom £7 - £11, altså rundt hundrelappen. Det burde forklare den lille, britiske koloniens fortid som smuglermekka. I dag er Gibraltar MYE mer enn billig røyk og brennevin, men det er det nesten ingen som vet om!

Ukjente muligheter

Nordmenn flest kjenner til Gibraltar som dagsturdestinasjon fra Costa del Sol. Et sted man hamstrer med seg kvota hjem, og kanskje tar turen opp til toppen av klippen der Europas eneste viltlevende aper holder til. Følger man dette trauste mønsteret går man glipp av underjordiske tunneler, et tre hundre år gammelt sykehus bygget inne i selve fjellet og ikke minst, muligheten til å nyte en ekte engelsk pint med tærne duppende i Middelhavet. At puben på stranda har storskjerm der engelske liga-matcher underholder et solbrunt publikum er en britisk selvfølge.

Bilder fra Gibraltar

Latinobabes og hår på brystet

I år har Gibraltar feiret sitt trehundreårsjubileum som britisk koloni. Som turist må man klø seg litt i hodet over denne overraskende sterke nasjonalfølelsen, for ved første øyekast er det lite som skiller de 30.000 gibraltarerne fra sine spanske naboer. Her er det latinobabes og machokultur, gullkors og åpne skjortebryst. Ikke melkehvite og rødhårede engelskmenn sånn som vi er vant med. At det snakkes og gestikuleres på spansk med største selvfølgelige gjør det hele bare mer forvirrende. Men spør dem om hvorfor de velger å forbli britiske, og du får en inngående forklaring som handler om historiske begivenheter, spanske overtramp mot deres frihet, samt det enkle faktum at svært få av dem egentlig har spanske røtter. De fleste er av italiensk herkomst fra den gang genoveserne la Middelhavet for sine føtter.