Som i en klassisk Gubben-Nilsson bok blir agnet presentert høyst levende, kravlende i en liten snusboks med sagflis. Her skal det fiskes med vaskeekte, levende mark.

Typiske kvinnelige klynk og hvin kan spores ettersom snusboksen blir sendt rundt, og sjefsfisker Jens skjønner at her er det bare å bite i det sure eplet og agne krokene for nesten alle oss pysete byfolk.

Heldigvis er det en nydelig dag, og i takt med at solen varmer opp vinterfrosne kropper blir markmarerittet raskt glemt. Vi tar med oss de små fiskestengene og to store bor, og begir oss ut på isen.

Det er ikke størrelsen det kommer an på

Selv om borene ser uhyggelig store ut, blir hullene vi borer ganske beskjedne. - Hva gjør vi om vi får storfisk på kroken? sier den rødhårete, men sjefsfiskerne bare ler. - Små fiskestenger, små hull, og små fisk. Men til gjengjeld har de 2,5 millioner bein.

Fiskene, små eller store, lar uansett vente på seg. Men hva gjør det på en slik fin dag? Krølle-Per inntar en lett tilbakelent stilling foran sitt hull. Noen går ned på kne. Den blonde danske pige setter seg ned og tenner en røyk. Kanskje det hjelper på fiskelykken? Kamikazedansken tar et par kjappe samtaler på mobilen, før han danderer en rustikk og sotete kaffekanne ved siden av seg - og hullet - for en liten foto-session.