Episode 1: Hotellbetjeningen

Jeg bor på et relativt eksklusivt utenlandsk hotell. Jeg har handlet med meg relativt eksklusive kremer fra taxfree-butikken på tur fra Norge, og spretter mine nye produkter på det relativt eksklusive hotellbadet. Straks dagens arbeidsøkt i en fremmed by er overstått, slenger jeg lankene i badekaret for en liten hvil før kveldsøkten. Etter bad skal det smøres - med min nye, eksklusive øyekrem. Men oj - her var det hull! En dyp grøft i den fingerbølstore krukka avslører at noen har forsynt seg grovt - halvparten av de dyre klattene har forsvunnet over på andres hud enn min. Det må med være hotellbetjeningen, all den tid jeg er enegjest på dette rommet, kremen ble forsiktig testet samme morgen av undertegnede, og ingenting annet er forsvunnet.

Toppen av frekkhet? Vel - det er i alle fall tåpelig, og i praksis forsvant sikkert krem for ett par hundrelapper. Det hjelper i alle fall ikke å skylde på at hotellrenhold normalt sett er et lavtlønnsyrke.

Episode 2: Stappet fly

Jeg skal til London for en herlig langhelg. Flysetene er booket for måneder siden, og hotellet vi fant på nett har fått kortnummeret mitt som sikkerhet for at de ikke taper på vår eventuelt manglende ankomst. Vel på plass i flyet blir det imidlertid urolig i rekkene. Flyvertinnene vandrer opp og ned midtgangen et urovekkende antall ganger - de teller og teller og teller igjen. Til sist sier tydeligvis fasiten at regnestykket ikke går opp. Det er rett og slett færre seter om bord enn det er passasjerer som krever plass. Og da starter kampen. Først lokkes passasjerene til å stige av mot overnatting på et hotell i Oslo, og garantert billett neste dag. Det frister ikke oss. Vi bor i Oslo, og har tenkt å tilbringe kommende natt på et hotell i London i et rom vi uansett må betale for.