Den triste industribyen Bilbao mellom fjellene og elven Nervión i Baskerland, trengte en ny giv. Det er tidlig nittitall, og arbeidsledigheten i området nådde skremmende høyder - gleden og moroa var langt borte. Myndighetene tok en sjanse da de bestemte seg for å bruke tid og penger på å skaffe byen et nytt prosjekt. Og ubeskrivelig flaks gjorde at den søkkrike Guggenheimstiftelsen også jaktet på et sted for sin utadrettede kunstvirksomhet i Europa. Partene fant hverandre, og de fant arkitekt Frank O. Gehry. Vips - syv år og 100 millioner dollar senere var byens vitamininnsprøyting et gedigent faktum.

Se bildene av det spektakulære titaniumbygget, og mer fra utstillingene som vises inne i museet.

Titanium-koloss

Gehrys byggverk fra 1997 er helt unikt i sitt slag, og matches i senere tid kun av det stålkledte konserthuset han har tegnet for Disney i Los Angeles. Inngangen finner vi mange lange trappetrinn ned for inngangspartiet som er dekket av gylden spansk kalkstein. Bygningen gror opp som en metallblomst ved elven i Bilbaos sentrum, og vannet reflekteres i titaniumplatene som dekker store deler av bygningskroppen. Metallet fortsetter også inn i byggverket slik at overgangen mellom inne og ute nesten viskes bort. Store glassflater reiser seg mellom bygningselementene og slipper nødvendig lys inn i museets 24.000 kvadratmeter med gulvflate. Det største galleriet strekker seg i hele 130 meters lengde og har 30 meter fra vegg til vegg på sidene. Under vårt besøk finner vi for eksempel de tre gigantiske røde spanske venusene her (se bildet).