Vil hjem...

TORINO2006: Publikum og deltakerne lengter hjem. Av Inge Mørland/Sjømannskirken

Det er ikke bare Marit Bjørgen og de andre langrennsutøverne som gleder seg til å komme hjem. Når de norske gullmedaljene uteblir og den svenske nasjonalsangen fyller den italienske fjellheimen, da sliter fedrelandets stolte supportere. Da er ikke vinter-OL lenger en sammenhengende fest, men 14 lange dager med falmet ansiktsmaling og lunken ertesuppe.

Og stadig mer hjemlengsel.

Derfor var det mange nordmenn som mente NRKs ambulerende OL-studio var himmelsendt da de endelig kom til sjømannskirken i går. De 70 billettene til kveldssendingen ble revet bort før noen fikk sagt Garmisch-Partenkirchen. Programleder Espen Graff og hans team skuffer aldri.

Åtte timer før sending begynte kirken å fylles opp. Sofaene nærmest kamera ble først reservert og okkupert. Stemningen var spent. På storskjermen konstaterte unge og gamle at de heller ikke i kveld skulle få synge "Ja, vi elsker" og ... "elsker, elsker det og tenker på vår far og mor". Skuffelsen til tross, det var hektisk aktivitet på sms og telefon: - Du må se på TV i kveld.- Ja, jeg skal vinke.- Se til høyre bak programlederen. - Jeg tar på meg den gule sydvesten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer