Lene Heiberg skal bruke ett år på å reise jorden rundt. Du kan følge hennes reise og opplevelser på DinSide Reise. Klikk her for å lese Lenes presentasjon av seg selv, tips for andre som planlegger en jorden rundt-reise, og beskrivelse av reiseruten hennes.
Viva meg!
Forrige søndag feiret jeg bursdagen min i San Christobal de las casas, og det var den beste festen jeg kunne ha ønsket meg. Opprinnelig skulle jeg feire kvelden sammen med tre israelske jenter jeg hadde møtt tidligere, men utpå kvelden møtte jeg fem rimelig freaka meksikanere med trommer på vei til en fiesta. Så jeg gjorde akkurat det jeg IKKE skulle gjøre, bli med fremmede menn til et rom i en posada. Men etter Cuba har jeg gjort en del ting jeg ikke ville gjort før, alt for å glemme Cuba. Etterhvert kom det masse andre folk, og festen tok av med masse sang, trommer, gitarspilling, trekkspill og skriking "Viva Las Zapatistas"! Tilslutt kastet vi ut alle møblene og danset i det bittelille hotellrommet. Spansken min er fremdeles elendig, men hey - tilslutt var alle for fulle til å snakke uansett.
Skroll ned for mer.
Jeg er glad jeg reiser alene
De første nettene bodde jeg på hostelet Casa Babylon, et ålreit hostel, men folk her kom seg aldri ut av hengekøyene bortsett fra for å rulle seg en ny joint. Jeg flyttet over til Magic Hostel, og angret øyeblikkelig, dette hostelet var overbefolket av israelere, og de var rett og slett ikke spesielt hyggelige. Som en av de andre backpackerne der sa, "Israelis don´t mix very well, do they?". Folk på dette hostelet var mest interessert i å sitte der hele dagen, utveksle reisehistorier og drikke øl før de gikk i samlet flokk til nærmeste utested. Jeg dro ikke til Mexico for å møte israelere, så jeg ble kjent med Leon og vennene hans, veldig straite juss-studenter, men morsomme folk uansett. Jeg er glad jeg reiser alene, da er det mye lettere å komme i kontakt med folk.
Canyon Sumeridad
Gjett hvem som dro på guidet tur igjen! Det er fullt mulig å besøke landsbyene og områdene rundt San Christobal på egenhånd, men jeg har rett og slett ikke talent for å finne frem på egenhånd, så jeg tok en pakketur til Canyon Sumeridad. Denne canyonen minnet veldig om norske fjorder, hvis man ser bort fra krokodillene i vannet da! Cirka to timer fra San Christobal, på den mest kvalmende svingete veien jeg noensinne har opplevd, ligger denne naturperlen. Raske båter tar deg gjennom på cirka 1 1/2 time, og guidene stopper for å peke ut naturlige stalakittformasjoner og utrolig vakre fossefall. Omtrent halvveis blir idyllen forstyrret av et flytende søplebelte, det var en kjempenedtur å se hvordan elven har blitt forurenset.
Reagge, reagge og litt 80-tall
Dette er en god oppsummering av utelivet i San Christobal. Reagge er sinnsykt populært her, og det er live bands på flere forskjellige klubber hver kveld. Jeg (og tydeligvis 90% av alle de andre turistene) gikk som oftest på Blue, det hippeste stedet i by´n. Det samme bandet spilte hver kveld fra cirka 11.30, etterfulgt av et cheezy 80-talls disko. DJ´en spilte det samme settet tre kvelder på rad, Nirvana, lambada og salsa. Jeg slipper visst aldri unna salsa, så nå har jeg overgitt meg, og tar timer. Den cubansk-inspirerte Cafe Revolucion er et godt sted for live jazzmusikk, og beleielig nok spiller de litt tidligere enn andre steder, så det er fullt mulig å få med seg flere band per natt. På Bar Circo hørte jeg en kort hip hop konsert, men la oss heller kalle dem entusiastiske enn flinke! Et godt tips er å ikke gå ut før i 11-tiden, det skjer ingenting tidligere på kvelden.
Det er egentlig ikke nok attraksjoner i selve byen på dagtid til å fylle en hel uke, så jeg lærte meg viktigheten av å ta en god, lang siesta hver dag. En ting som virkelig plaget meg, var den usynlige myggen. Jeg verken så eller hørte en eneste mygg, men alikevel dukket det opp nye myggestikk hele tiden, til og med under flere lag med klær. Det er forresten overraskende kaldt i høylandet, så pakk varme klær!
Santiago savner deg!
Og nå til dagens lille kontaktannonse: Gjett om jeg ble overrasket da en fyr plutselig snakket til meg på norsk! Santiago fra Guatemala (han jobber for tiden i San Christobal), studerte sosialantropologi i Trondheim for to år siden. Han savner eks-forloveden sin, men har mistet adressen og emailen hennes. Så hvis det er ei jente på rundt 30 år der ute som var forlovet med Santiago, - Ta kontakt med ham, han savner deg! Dessverre kom vi bort fra hverandre utover kvelden, jeg skulle få mer info senere. Men hvem vet, kanskje de to finner tilbake til hverandre!
