Steinen 28 Kan COCOM lamme Sovjethæren?

Denne uka: COCOMFra den GRÅ OLDTID før våre yngste lesere var FØDT, har vi fiska opp ei ELDGAMMAL LEIRTAVLE (skrivi på Word. Perfect minus 2 eller no sånt! Lilleblaut Wørd skjønte INGENTING!) om et UFATTELIG SKJEBNEDRAMA i GLEMTE NASJONER! Ikke siden KONAN BARBAREN på film, med uppblåsbare Barberer og Barbarer, har du sett MAKAN til TEKNODRAMA: Følg med serien FØR GORBIS FALL fra STARTEN!

Sovjet, eller DataRevolusjonen som IKKE kom(?)

I de kommende 4 numrene av (Gammal)Steinen, som vi (Ny)UtLegger i okt/nov år 00, skal vi tilbake til de fjerne år ... 87 og 97.

Steinen 28 (1997) Kan COCOM lamme Sovjethæren? (Før Gorbis fall I) Steinen 29 (1997) Undervurderer COCOM Sovjets teknologi? (Før Gorbis fall II)
Steinen 30 (1997) Gorbatsjov - Datarevolusjonens mann i Sovjet?
(Før Gorbis fall III) Steinen 31 (1987) Hva tenker de i Washington? (Før Gorbis fall IV!)

Temaet i serien var et forsøk på å vurdere hvilke sjanser det KriseRamte Sovjet, ca. 1987, hadde i den framtidige DataRevolusjonen som da var i sin Spede Begynnelse.

(Våren 97: STEINEN i Krise ...)

(Tilbake til 97 ... fordi da blei disse Nøttene lagt Under Her første gangen.)

(På dette tidspunktet hadde den enorme DRAIVEN vi hadde i SteinStablinga våren 96 gitt seg ...)

(Og jeg var TEMMELIG sprengt: Jeg hadde vært Verden Rundt og Intervjua DataGurier med Bjørn Bonkow høsten 96, sitti i nesten 2 månter og redigert desperat sammen med Joachim Carlsen, og var ganske flat da programmet "Når Ord Blir Gratis" gikk i NRK-TV "Fakta På Lørdag"
1997-01-04.)

(Derfor hadde jeg LÅFT å legge ut Denne Steinen Før Jul 1996 ... så den var en STERKT FORSINKA JULEGAVE, for å si det sånn.)

1987: SOVJET i KRISE!

1987, fordi jeg da grubla intenst på Sovjets Framtid!

Sagt på en annen måte: Sovet Lukta Lik, SammenBruddet Lå i Lufta.

Men det var det ingen som tørte SI. Ikke TENKE engang.

For meg, som tilhørte en kommunistisk tradisjon som mente at Sovjet IKKE var sosialistisk eller marxistisk, men (stats)kapitalistisk og imperialistisk) (og vi brukte mye tid på å analysere og kritisere Sovjet, protestere mot okkupasjonen av Tsjekkoslovakia, krigen mot Afghanistan og
sånn) ...

... var det fristende å lese FOR MYE inn i tegna på forfall/sammenbrudd.

Men det er intellektuelt farlig å hoppe for TIDLIG på analyser som går ut på at "det går i Dass med Våre Fiender" og "jeg hadde rett hele tida". Så jeg så for meg muligheter for store tilbakeslag for Sovjet - men så store som de som kom? Aldri!

Hva var COCOM?

I 1987 visste alle (i DataBransjen ihvertfall) var COCOM var for no.

I 1997 gadd jeg ikke definere COCOM, men la inn en peker til et søk på ALTA VISTA isteden.

I 00 funker ikke den gamle SøkeLenka ... den lå på www.altavista.telia.com, som ikke fins mer ... og når jeg NÅ søker på Altavista, får jeg en mengde svar på PROGRAMVARA COCOM, som er no HELT anna! (Prøv nedafor sjøl og se ...)

Derfor, to ord om hva COCOM VAR (det blei nedlagt i 95):

COCOM var en USA-styrt allianse av stater som under den kalde krigen nekta å eksportere Tekno til ØstStatene, fordi det kunne "brukes militært" mot Vesten.

Når'e gjalt åssen dette blei oppfatta på slutten av 80-tallet har jeg finni en artig artikkel av DataVeteranen Odd de Presno fra 1989.

Og KONGSBERG, da?

Kongsberg Våpenfabrikk eksporterte no'n datamaskiner til Sovjet ... som USAnske interesser gjennom COCOM klaga på, fordi de hevda at de kunne
hjelpe Sovjet til å lage spesielt stillegående propeller for undervannsbåter.

Dette illustrerte hva mange av oss (over hele Europa!) tenkte om COCOM etterhvert:

- at systemet funka ikke FØRST OG FREMST for å hindre Sovjetisk MILITÆR utvikling, men for å bremse Eksport og TeknoUtvikling hos firmaer som KONKURRERTE med Sentral Amerikansk TeknoBissniss.

- og at COCOM-statene sånn sett var ei samling TeknoBananRepublikker, som lot USA skremme og presse seg til å IKKE konkurrere med USA.

I 2000 kommer tilsvarende anklager om sammenblanding av USAs militære og konkurransemessige interesser opp igjen: I samband med avlyttingssystemet Echelon, påstår EU-politikere at den amerikanske TeKnoSpionTjenesten NSA gir info fra avlytting av europeiske firmaer til deres amerikanske konkurrenter ...

Sovjets Krise/Russlands Krise ...?

Ingenting er nytt under Sola, altså?

Ja, noen ganger kan jeg lure på det, når jeg leser ting jeg skreiv for mange år sida. (Sånn ær'e med introen til denne Nøtta fra 97 åsså. Fx er Willoch - mens jeg skriver nå! - fortsatt en Søt Gammal HagaNisse, og han er FORTSATT mot Drap på UtryddelsesTrua Arter som Palestinere.)

Og jeg trakk den SAMME konklusjonen i 97 som jeg trakk i 87: RUSSLAND (før SOVJET) er i KRISE - (Større i 97 enn i 87, større i 87 enn i 77) ...

Men RUSSLAND (før Sovjet) er egentlig UNDERvurdert: Det fins mektige teknologiske og intellektuelle ressurser.

På lengre sikt blir'e ikke mulig å stoppe (data)utviklinga i RUSSLAND (ex SOVJET) (uansett fx COCOM ...)

Sa jeg i 87 og 97. Men hva sier jeg i 00?

År 00: Russera er fortsatt med ...

FØRST et argument for at Russland FORTSATT er (teknologisk) UNDERVURDERT:

- Etter 10 års elendighet disponerer Russland FORTSATT svære mengder "menneskelig kapital" innafor en mengde SpissTeknologier. Romfart fx. Romstasjonen MIR er et elendig gammalt vrak, men I MIR fikk KriseRussland LIKEVEL mer erfaring enn noen annen RomStat på 90-tallet!

- INTERNETT vokser nå brukbart i Russland. Antall brukere er i okt. 00 anslagsvis 10 millioner. Det gjør trolig Russland til en av Verdens 10 største NettNasjoner målt i TOTALT antall brukere.

I forhold til FOLKETALL havner Russland på linje med fx Portugal. Det er langt fra Europas førsteDivisjon, men ikke så dårlig ut fra at Russland er mye fattigere enn Portugal.

Og ettersom NettRussland har områder som (trolig) ligger VELDIG langt tilbake, vil jeg gjette at ihvertfall miljøer og bydeler i Moskva. St. LeninBurg osv ligger på no bortimot middels VestEuropeisk standard (på linje med Frankrike og sånn?).

Samla sett har Russland et STORT indre NettMarked i KRAFTIG vekst.

Men Ubåtene deres synker

Likevel HAR jeg endra syn - ikke bare i forhold til 87, men 97.

Høsten 00 er de eneste som er redde for russiske Ubåter russera sjøl. Ulykka med KURSK handler om

+ et TeknoSamfunn som HAR HøyTeknologi,
+ men på katastrofalt vis IKKE klarer å bygge opp og vedlikeholde InfraStrukturer
+ som er nødvendige for at den ikke skal bryte sammen og bli farlig.

Katastrofebrannen i FjensynsTårnet i Moskva samtidig med Kursk-ulykka understreker det.

Og den russiske hærens elendige tilstand i Cherchnya, der den for annen gang holder på å tape et felttog mot en fiende som den for 40 år sida ville ha utrydda på et halvår.

Et typisk trekk med Internett er jo at det er en ANARKISTISK teknologi, som IKKE krever Stor Statlig Støtte og Inngripen for å spre seg - men først og fremst individuell ITdyktighet, som russera har i bøtter og spann.

Tøgrim Spår Møkere

Samtidig ser vi at det er ingen tendens til at byttet av den knapt
bevisstløst fulle Jeltsin med den (så langt vi veit) edruelige og bevisste Putin fører til at kaoset og korrupsjonen tar slutt.

Og Russera fortsetter å DØ som om de er midt i en Stor Krig. BefolkningsNEDGANGEN skrubber opp mot 1 mill i året!

For meg ser det ut som om en høyteknologisk, moderne stat i en sånn tilstand av indre oppråtning og kaos, IKKE KAN BESTÅ.

MIN konklusjon av høstens ulykker, kriger osv., er altså NÅ at jeg tipper at:

- RUSSLAND vil gå i oppløsning som Stat (og trolig deles i flere mindre stater) som SOVJET gikk i Oppløsning 1989-91.

Jeg veit ikke når. Jeg veit ikke hva som vil utløse det definitive sammenbruddet. Men for meg ser det ut som om et sånt nå holder på å bli UUNGÅELIG.

Har ikkeno drastisk skjedd innen 10 år, så vil jeg (om jeg lever!) komme tilbake og si at jeg tok feil ...

Spådommen fra 1997 - om at DETTE er en situasjon som ØKER sjansen for Store Internasjonale Kriser og Kriger - ser jeg derimot ingen grunn til å gå tilbake på.

(Skrivi ved NyUtlegg Under Steinen 2000-10-30)

(Datarevolusjonen og Sovjets Sammenbrudd...)

FRA DEN FJERNE OLDTID

Lova dere noe nytt...gammalt! før jul, og her er det:

Noen av dere som husker SOVJET? Her er ei vurdering av hva datarevolusjonen hadde å si for utviklinga av SOVJETS innenriks- og utenri(s)kspolitikk, skrivi for temmelig nøyaktig 9 1/2 år sida...

Hvorfor nyutgi den NÅ?

Tjæ'h - delvis fordi tida går så jævla FORT, at COCOM, som var ei svær KAMPSAK i pol'tikken i Vesten den gangen, er noe DAGENS generasjon av unge dataløver ikke har HØRT om en gang!

(Jeg lurte på om jeg skulle DEFINERE COCOM her, av hensyn til den Unge Slekt? Men kom fram til at faen heller: ER ungdommen intellektuelt nysgjerrig, så har'em da for helvete
ALTA VISTA!

(Litt fordi jeg hørte på Willoch på stortinget, og bortsett fra at han er blitt en søt gammal gnom, en slags sånn høyresidas intelligentere utgave av en haganisse, som sier pene ting om utryddingstrua dyrearter som palestinere og Hammerstad og
kommunister som enkeltpersoner ("MEEEGET interessante mennesker. ILDSJELER, mange av dem..." osv.) og andre slike kloke ting, i tillegg antyda at sånne gamle AKP-ere som meg skulle kunne ha vært potensielle SPIONER??? for SOVJETUNIONEN??? - Og derfor fikk jeg lyst til å vise i praksis åssen sånne som meg virkelig Så på Sovjet, den gangen det spørsmålet var aktuelt (vi var nemlig Norges suverent mest "antisovjetiske elementer" fra midten av 60-tallet og framover...)

Men MEST fordi at når jeg leser dette omigjen, så syns jeg at sjøl om SITUASJONEN har forandra seg, er ANALYSEN fortsatt aktuell:

- Sovjets dataindustrielle krise den gangen er en viktig del av RUSSLANDS 10 ganger så store krise idag -

- Russlands teknologiske styrke er FORTSATT undervurdert, og den militære sektoren er fortsatt teknologisk sterk (sjøl om den er økonomisk lutfattig!): Det er SOVJET, og ikke USA, som holder en romstasjon i gang oppe rundt Jorda -

- KAMPENE om teknologien fortsetter, delvis med samme og delvis med ANDRE aktører i samme rolle som USA, Vesten og Russland i 1987.

Dette PEKER fram mot et viktig poeng i de kommende åras internasjonale, sosiale datarevolusjon:

- DEN STORE HISTORISKE SANNSYNLIGHETEN FOR VERDENSKRISER OG KRIGER.

(sjekk perioden 1790-1870 (= "dampkrigene") og 1903-1954 (= "bensin-og-elektrisitetskrigene, fra den russisk-japanske krig til den kinesiske revolusjon og Koreakrigen), og tenk over hva slags historiske paralleller det gir oss.

Denne biten her er den første av en serie - litt stivt og formelt skrivi, sammenlikna med åssen jeg former språket nå, men ganske glupt TENKT, syns jeg!

(Det er enkelte bommerter her åsså, men de kommer IKKE i første
artikkel! Følg med, følg med...)

Redaktøren jeg skreiv for var Skeid, ex-KLAMPEKASSEN og WORMPUTLERCORD, seinere Vifansanisen og nå Ventatisen! Stå på SEK!

(Trykt på papir i Computerworld 1987, Utgitt på Nettet første gang i februar 1997.)


Kan Cocom lamme sovjethæren?

(før Gorbis Fall 1)

Innskjerpinga av COCOM-reglene vil få virkninger i Sovjet.

Men hvilke? Vil de påvirke Sovjets evne til å produsere militær spissteknologi? Vil de svekke Sovjets økonomi? Kan de kanskje påvirke maktkampen mellom forskjellige grupper i partiet, og på den måten føre til politiske endringer?

Utgangspunktet for boikotten er disse to synspunktene:

1) Sovjet er ikke for alvor kommet med i datarevolusjonen.

2) I de første åra etter krigen lå den militære sektoren foran den sivile i vesten når det gjaldt teknologisk utvikling. Det viktigste for å hindre Sovjet i å dra nytte av vestlig militær teknologi, var å beskytte hemmelig militær informasjon.

Nå derimot, ligger den sivile sektoren forrest på mange områder.
Spissteknologi utvikles for å selges på det sivile markedet. Det blir derfor viktig å hindre at russerne oppsøker datasjappa på hjørne' og kjøper slik teknologi.

Teknologiboikotten har stor betydning for Sovjet. Offisielle representanter protesterer og er sinte. Kontrakter inngås med vestlige firmaer som er villige til å prøve å lure COCOM for å tjene penger, eller med land som står utafor COCOM-samarbeidet.
Smugling og industrispionasje øker.

Men betyr det at COCOM-boikotten oppnår det som er hensikten?

Hvis målet er å hindre at Sovjet får kjennskap til den mest avanserte sivile spissteknologien i Vest, er svaret opplagt nei.

Som ethvert barn veit, har Sovjet et godt utbygd, verdensomspennende spionasjeapparat. I tillegg kan den sovjetiske militærindustrien opptre som verdens rikeste kjøper - og kan altså satse enorme midler for å få tak i, plukke fra hverandre og analysere redskap den er interessert i.

Vi måtte være uhyggelig naive om vi trodde at teknologi som er i alminnelig salg i Vest skal kunne holdes vekk fra Sovjets laboratorier. Så naive folk finnes kanskje i kongressen i USA, der mange som kjent kan lite om utenrikspolitikk. Men den amerikanske regjeringas eksperter veit sjølsagt det samme som vi andre: Det som kommer i butikkhylla kommer fram til russerne. Det kan bli irriterende arbeidskrevende og dyrt for dem, og det kan i verste fall ta litt tid. Men fram kommer det.

Skal COCOM-boikotten ha noen betydning, må det altså være at tilgangen på mye moderne vestlig utstyr blir så begrensa at det svekker Sovjets militære slagkraft:

  • Kanskje fordi Sovjet trenger mye datautstyr til militære formål (kommunikasjon, militærproduksjon - "ubåtpropeller" osv.) som landet ikke er i stand til å produsere sjøl.
  • Eller fordi landets sivile økonomiske sektor blir svekka av mangel på det vestlige utstyret den trenger for å modernisere.
  • Dermed svekkes hele sovjetøkonomien, og dermed blir det også vanskeligere å opprettholde store militærutgifter.

    Det er klart at virkninger av dette slaget fins. Det er bl.a. tydelig at de mest moderne innstilte kretsene i militærsektoren - som trolig er en egen fløy - er sterkt bekymra over at Sovjet
    ligger etter teknologisk, fordi det får virkninger for våpenkappløpet. Gorbatsjovs frykt for "STAR WARS"-programmet er prega av det.

    Men samtidig er det trolig feil å overvurdere virkninga av boikotten nettopp på den militære sektoren. Sovjets militærapparat klarer seg foreløpig bra likevel:

  • Sovjet er blanda inn i "en hel og to halve kriger" (Afghanistan + Vietnams krig i Kampuchea og Etiopias i Eritrea) uten at det har avslørt store problemer i våpenteknologien. Sovjets krig i Afghanistan er sjølsagt blitt en svær huepine for Kreml, men ikke på grunn av mangel på militær høyteknologi! Det er politiske vansker (motstand fra det afghanske folket, internasjonal
    isolasjon, krigstrøtthet hjemme) som plager sovjetledelsen, ikke mangelen på ammunisjon, tanks og fly. Sovjet har i disse krigene fått prøvd ut sine våpensystemer i praksis, fått testa sitt logistiske apparat og fått trent offiserer.
  • Sovjets ubåter har i årevis lekt katt og mus med svenskene, som sjøl har brukt moderne høyteknologi for å prøve å fange dem (og det gikk bra for russerne før "propellen").
  • Resultatene i sovjetisk militær og sivil romforskning i de siste åra ligger foran USAs, til tross for at USAs romforskning rimeligvis har bedre datautstyr.
  • Saka er at Sovjets militære sektor har nytt godt av svært høy prioritet. I Bresnjev-tida var viljen til å la kanoner gå foran smør sterk. Følgen er at de væpnede styrkene har fått det beste som kunne skaffes av forskere og eksperter, vestlig teknologi, moderne fabrikkanlegg som produserer med strengere kvalitetskontroll enn den sivile industrien osv.

    Et poeng i Kongsberg-tragedien mange har pekt på er at russerne fikk propellen sin. Kanskje var vestlig utstyr viktig, kanskje ikke, men avgjørende betydning hadde de sovjetiske ekspertene, som laga propellen! Det er vel trolig at uten maskiner og programvare fra Kongsberg og Toshiba hadde de fått til det samme resultatet likevel.

    Jeg trur altså at virkninga av COCOMs boikott på Sovjets forsvar ikke er svært stor, isolert sett. For det sovjetiske våpenmakta

  • har høyteknologi
  • greier å skaffe seg hva den vil av vestlig sivil teknologi
  • oppnår mye med den teknologien den har.
  • Men på den sivile sektoren, da? Ja, der er virkninga trolig mye større. Om det i neste artikkel.

    (fortsettelse følger)

    Tron Øgrim

    Mer om

    Vi bryr oss om ditt personvern

    dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Les mer