Annonse

DinSide | Studio

Kvinne svindlet: - Vær obs

Politiet i øst skriver på Twitter at en eldre kvinne fikk besøk av en mann som hevdet at han skulle lese av strømmåleren hennes. Mannen skal ha vært iført uniform.

Kvinnen ble frastjålet lommeboken sin, og politiet skriver at omtrent 18 000 kroner ble tatt ut fra kvinnens bankkort.

- Politiet ber alle om å være obs på liknende tilfeller, skriver politiet på Twitter.

Annonse
Regjeringen: Nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter bør forbys
Foto: Geir Olsen / NTB

Regjeringen: Nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter bør forbys

For å hindre salg til mindreårige og få mer kontroll over hva som blir innført fra utlandet, vil regjeringen forby nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter.

Det går fram av Folkehelsemeldingen som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) legger fram fredag.

- Vår visjon er en tobakksfri generasjon, sier hun.

I regjeringens nye tobakksstrategi inngår det også forbud mot smakstilsettinger i e-sigaretter.

Regjeringen vil også innføre røykeforbud i private biler der barn er passasjerer, på utendørs lekeplasser, idrettsområder og holdeplasser, samt fellesarealer i leilighetskomplekser.

- Denne rapporten er en marsordre til regjeringa om å gjøre noe med de økende forskjellene, sier helsepolitisk talsperson for Rødt, Seher Aydar, til Dagbladet.

- Når folkehelsemeldinga er så tydelig som den er på at økonomiske forskjeller er et folkehelseproblem, er det skuffende at regjeringa ikke presenterer flere konkrete tiltak for å få ned forskjellene.

Annonse

Sjeldent sett så store tall for skatt til gode

Skatteetaten har sendt ut de siste skattemeldingene for 2022. – Vi har sjelden eller aldri før sett så store tall for skatt til gode, sier divisjonsdirektør.

2,9 millioner personer ligger an til å få igjen 44,8 milliarder kroner, opplyser Skatteetaten i en pressemelding. Det er nesten 15 milliarder kroner mer enn totalsummen på samme tid i fjor.

Siden 14. mars har Skatteetaten sendt ut mer enn 5,2 millioner skattemeldinger. Foreløpige tall viser at de som har penger til gode, i gjennomsnitt vil få 15.200 kroner utbetalt.

- Flere har sannsynligvis krav på reisefradrag
Martha Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør i Skatteetaten, sier det er viktig å sjekke at opplysningene i skattemeldingen stemmer, selv om man får penger tilbake. Hun vil spesielt oppfordre til å sjekke om du har krav på reisefradrag.

- Det er mange som har begynt å få normale hverdager igjen etter pandemien og derfor reiser til og fra jobb. I tillegg har sannsynligvis flere krav på reisefradrag, fordi bunnbeløpet er redusert, forteller Gjengedal.

Skateetaten har en reisefradragskalkulator på sine nettsider som man kan bruke for å finne ut av hvor mye man har krav på.

Ifølge Skatteetaten er en viktig årsak til at mange nå får igjen på skatten, at rentenivået økte i 2022. Det har ført til at personer med gjeld får høyere rentefradrag.

900.000 får restskatt
Omtrent 900.000 ser ut til å få restskatt på til sammen 27 milliarder kroner. I snitt må de betale 29.800 kroner, noe som er langt lavere enn året før, men noe høyere enn normalt de siste årene. I 2021 måtte de som fikk restskatt, betale tilbake 43.500 kroner i snitt.

- Betaler du restskatten før 31. mai, slipper du å betale renter. Hvis ikke vil du få tilsendt faktura i høst. Hvis restskatten din er over 1000 kroner, deles beløpet på to fakturaer, sier Marta Johanne Gjengedal.

Hvis du får skatteoppgjøret først til høsten, skal restskatten betales tre uker etter at du får skatteoppgjøret.

(NTB)

Annonse
Prisfall på potetgull og godteri
Foto: Terje Pedersen / NTB

Prisfall på potetgull og godteri

Maten myndighetene vil vi skal spise mer av, er blitt 26 prosent dyrere siden 2015. Laks og ørret har nå doblet seg i pris, mens snacks er blitt billigere.

Fredag legger regjeringen fram sin Folkehelsemelding. I den forbindelse har NTB har fått hjelp av Helsedirektoratet til å kategorisere matvarene i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i tråd med kostrådene.

Gjennomgangen viser at prisen på matvarene helsemyndighetene ønsker at vi spiser mer av, har økt med 26,3 prosent siden 2015. Det er det tidligste året i statistikkserien for mange av matvarene.

I den samme sjuårsperioden har prisen på matvarene helsemyndighetene vil at vi skal kutte ned på, bare økt med 16,6 prosent. Den generelle prisstigningen i Norge har vært på 22,8 prosent i denne perioden.

– Nordmenn spiser for lite frukt og grønnsaker, for lite fisk og sjømat, og for lite grove kornprodukter. Og vi spiser for mye rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, sier divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging Linda Granlund i Helsedirektoratet til NTB.

Prishopp på fisk
Fersk laks og ørret er den matvaren som har økt aller mest i pris de siste sju årene. I fjor var snittprisen 73 prosent høyere enn i 2015.

I januar og februar i år var prisen på laks og ørret over det dobbelte av 2015-nivået.

Flere andre varianter av fisk er helt i toppsjiktet i prisøkning i løpet av denne sjuårsperioden:

* Fersk torsk var 49 prosent dyrere i 2022 enn i 2015

* Fryst torsk er blitt 55 prosent dyrere

* Fryst laks/ørret er 44 prosent dyrere

Foreslår momsgrep
Fredag legger regjeringen fram Folkehelsemeldingen. I arbeidet med denne har de fått flere innspill til hvordan de kan oppmuntre folk til å spise mer sunt.

– Vi har forslått at man har en sunn skatteveksling. Altså at man setter ned prisene på sunne matvarer, og øker dem på de usunne. For eksempel gjennom å kutte moms på frukt og grønt, og heller røyke prisen på ting vi skal spise mindre av, sier Granlund i Helsedirektoratet.

Tidligere i måneden kom en studie fra FHI som viser at lavinntektsfamilier i Norge må bruke 39 prosent av inntekten sin for å spise sunt, og at «tomme kalorier» ofte er billigere enn den næringsrike maten.

– Vi vet at de to viktigste driverne som påvirker folks matinntak er pris og tilgjengelighet. Pris har spesielt mye å si for de som har lav inntekt, sier Granlund.

Billigere snacks
Til tross for en generell prisøkning på over 20 prosent de siste sju årene, finnes det ni ordinære matvarekategorier hos SSB som faktisk har falt i pris i denne perioden.

Sju av dem er matvarer helsemyndighetene ønsker at vi skal spise mindre av:

* Chips

* Vingummi /seigmenn / lakris

* Brus og leskedrikker

* Spisesjokolade

* Søte / salte kjeks og tørre småkaker

* Sukkertøy / drops / pastiller

* Saft

Prisfallet har vært størst på saft (-7 prosent) mens chips har falt minst (-0,2 prosent). To matvarer helsemyndighetene vil at vi skal spise mer av, har falt i pris i denne perioden: friske bær og melon.

– Det er ingen matvarer som er «forbudt», men det er viktigste er hva du spiser mest av og å ha et sunt kosthold i hverdagen. Så kan man kose seg ved spesielle anledninger, sier Granlund i Helsedirektoratet.

Sunne alternativer
Helsedirektoratet har delt matvarekategoriene inn i fire: matvarer man bør spise mer av, matvarer man bør spise mindre av, og matvarer hvor det finnes flere alternativer.

– Det er ofte sånn at en kategori ikke er ja- eller nei-mat. Ofte kan du velge sunne alternativer, for eksempel innenfor brød og frokostblandinger, sier Granlund.

Tilbehør som krydder, ketsjup, salsa og dipper er plassert i en nøytral kategori. NTB har i prissammenligningen i denne saken tatt utgangspunkt i matvarene man bør spise mer eller mindre av.

Tar man med matvarer og alkoholfri drikke i alle kategorier, har prisen i snitt har steget med 14,5 prosent siden 2015.

(NTB)

Annonse